Det finnes mennesker av alle slag; noen er pratsom, andre er sjenert og noen midt i mellom. Som journalist får du gleden/sorgen av å møte alle og en hver. Kildenettverket er noe av det viktigste en journalist kan ha. Men hvor får man tak i alle kildene sine? Hvor skal man lete?

Kildene er det viktigste redskapet en journalist kan ha, Alfa og Omega. Telefonlisten bør helst være full og med en variasjon fra alt mellom A – Å. Hver sak man skriver bør inneholde tre uavhengige kilder for å få en god og variert sak.

Fra øyeblikket man starter samtalen begynner intervjuet. Man må vite hvordan man skal behandle en person for å få den informasjonen man trenger. Det er ikke snakk omå betale “tysteren” for å snakke, men å behandle en med respekt. Det kan være så enkelt som å smile i telefonen, eller bare med et enkelt “Hei, mitt navn er Therese Kvalvåg” og utfylle videre med hva du ringer angående og hvor du ringer fra.

Dersom kilden føler han/hun har en god tone med journalisten kan det være enklere å spørre disse tøffe spørsmålene. Men derimot om en kilde føler seg trengt inn i et hjørne vil en føle en trang for å forsvare seg selv. Føler kilden at journalisten ikke kan noe omtema det blir snakket om, kan intervjuobjektet lukke seg inne og gjøre intervjuet vanskeligere for journalisten.

Ikke bare må journalisten behandle kildene medrespekt, men man må også skjerme kilden for omverdenen. Det kan hende at kilden tjener på å snakke nedlatende om andre, da må man utøve kildekritikk. Det vesentlige man må tenke på er om kilden slitermentalt eller fysisk og ikke bør utsettes for mer press enn nødvendig, eller at denne personen vil svarte noen andres gode navn og rykte.

Lett er det uansett ikke. Noen kilder kan i tillegg være lite troverdig på grunn av rusmidler, og bare ville stå frem i media, eller noen er psykisk ustabile og har vært på Sandviken Psykiatriske for ulike hendelser.

Dersom du bruker kildene dine feil eller oppfører deg respektløst ovenfor dem, er det en stor sjanse for å miste dem for alltid. Man må tenke seg om hvem som er verdt å beholde, og hvem man har “råd” til å miste.

De fleste journalister har et flust av kilder. Journalistene pleier kildene sine og bruker dem titt og ofte fordi journalisten vet at han/hun kan stole på dem. Det er ikke så vanskeligå hele tiden skaffe seg nye kilder. Leter man litt på nettet og bruker researchen riktigkan man finne mange nye grasrotkilder. Har man skrevet en sak for en uke siden så kaster man ikke telefonnummeret til disse kildene. Nei, snarere tvert i mot. Man lagrer eller skriver ned numre og all annen info man har fått. I alle fall demer drevne journalistene.